Når barnet velger deg bort

Du belyser flere problemstillinger i din beskrivelse og forespørsel; relasjonen mellom deg og ditt barn, far som har siste ord, sjalusi du selv kjenner på og hardhet fra far i relasjon til barnet. Råd og tips som du etterspør blir dermed muligens noe begrenset her i skriftlig form.

Min første tanke er hvorvidt du og barnets far har snakket sammen. Kommunikasjon mellom dere som foreldre og omsorgspersoner vil kunne være første steg på de ulike problemstillinger. Hvordan dere opplever og forstår situasjonen kan være svært ulik, og det er vanskelig å gjøre noe før dette er mer avklart. Kan det hende at far kjenner på ekstra mestring ved at sønnen ser opp til ham og søker ham fremfor deg? Kan det være at far ubevisst er med på å opprettholde dette mønsteret basert på den gode følelsen dette gir ham? Har far noen forståelse for at du kan kjenne på ubehag og sjalusi i det som oppstår mellom dere? Eller tenker far med oppgitthet på at han må ta ansvaret og har et ønske om at du som mor må endre deg? Dersom dere klarer å samtale om disse tema så vil dere kanskje kunne se mønster dere begge ikke er tjent med på sikt. Det blir viktig å ha fokus på hva den enkelte kjenner på, for ikke å havne i fellen med kun å benevne kritikk ovenfor den andre. 

Barn profiterer på å ha foreldre som kan være tydelige og sette grenser på en trygg måte. Dette kan gjøres på ulike måter, og hvordan vi vurderer hva som er godt nok, påvirker måten vi håndterer dette. Du beskriver selv dine tanker om tålmodighet og det å være pedagogisk i samtaler med barnet. Det kan høres ut som du og barnets far ser ulikt på hva som er beste måten. Dette kan også være nyttig å samtale om sammen. Dersom barn opplever at det er stort sprik mellom foreldres håndtering, kan dette kjennes utrygt. Barn kan i slike tilfelle velge å ta parti med det som fremstår som minst utrygt for dem, uten at dette trenger å være et sunt valg på lang sikt.

Svært forenklet kan hardhet og mildhet i omsorgen beskrives på denne måten. Dersom omsorgspersonen oppleves som ekstra hard, kan dette fremstå som skremmende for barnet. Barn vil kunne reagere med både underdanighet, opposisjon eller bestrebe å få omsorgspersonens anerkjennelse. Men det vil over tid være emosjonelt skadelig for barnet. Dersom en forelder havner i motsatt ende av skalaen, ved å være så mild og snill at den fremstår som "svak" i rollen som forelder, kan også dette være utrygt. Denne utryggheten kan på sikt også bli skadelig for barnet, da forelderen ikke fremstår å være trygg nok til å kunne beskytte barnet. Da kan barnet reagere med å selv ta styring som et forsøk på å opprettholde kontroll. Å finne balansen i dette og gi trygg omsorg er det vi som foreldre må gjøre - og da er et godt samarbeid hos oss voksne vesentlig.

Dersom du ikke opplever å lykkes med å samtale med barnets far om de ovennevnte tema, oppfordrer jeg deg til å be om ytterligere hjelp. Du forteller at situasjonen har pågått over tid, og det høres viktig ut både for deg og din familie, at dette mønsteret endres. Det vil ikke være til fars nytte at barnet velger deg som mor bort, ei heller at barnet tyr til dytting og slag. Dette vil i stedet kunne føre til utfordringer for sønnen deres på andre arenaer, eksempelvis med venner, i barnehage, skole etc. 

Aktuelle instanser å søke ytterligere hjelp hos vil kunne være: Familievernkontor og/eller Barne- og Familiesenter i din kommune